Surr om surrogati

Kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen skriver om det hun kaller “Guddommelig surrogati” i et innlegg publisert 7. desember http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread260992/#post_260992. Her viser hun til 1. Mosebok i Bibelen, der det i kapittel 16 fortelles om Abram og kona Sarai (senere Abraham og Sara). De var barnløse. Sarai hadde en egyptisk slave ved navn Hagar, og hun gav henne til Abram som medhustru for at hun skulle føde dem barn. Hagar fødte en sønn (Ismael). Av dette utleder Ulstein at Hagar var “verdens første kjente surrogatmor”, og basert på at det er omtalt i Bibelen, synes hun å mene at forholdet mellom Hagar og Abram var sanksjonert av Gud.

Litt bakgrunn: Ut fra Bibelen kan Abrams/Abrahams liv tidfestes til ca. 2000 år f.Kr. Han vokste opp i Ur i Babylonia i en familie som “dyrket fremmede guder” (Josva 24,2), kanskje eksempelvis måneguden Sin. I 1. Mosebok 12 leser vi at Gud kaller Abram (75 år) til oppbrudd og gir ham et løfte om både et land (Kana’an) og et folk (jødene). Det er dette løftet Israels historie er grunnlagt på.

Da er vi tilbake til Ulsteins ytringer. Abram og Sarai hadde altså fått et løfte om en arving, men oppfyllelsen lot vente på seg. Av 1. Mosebok 11, 30 vet vi at Sarai var “ufruktbar”. I denne situasjonen, og preget av den ti år lange ventetiden, er det at Sarai (75 år) selv legger en plan om at løftet kan oppfylles via Hagar. I henhold til Østens skikker på denne tiden så hun ikke noe galt i dette. Og også Abram gikk med på det, for, som det står i Malakias 2,15, “han ville oppnå den ætt Gud hadde lovt ham”.

Det begge imidlertid overså, var at dette var en plan etter mennskers tanker og ikke etter Guds. Ismael var ikke oppfyllelsen av løftet (videre i Malakias 2,15 beskrives det Abram gjorde, som troløshet). I 1. Mosebok 17, da Abram var 99 år gammel, oppretter Gud en pakt med ham der Abram (betyr “min Far er stor”) endrer navn til Abraham (som på hebraisk danner et ordspill med “en mengde folk”), og Sarai får navnet Sara (betyr prinsesse). Gud gjør det klart at Abraham skal få en sønn med Sara (som nå er 90 år gammel), og Sara føder løftessønnen Isak i kapittel 21.

Historien om Abraham, Sara og Hagar kan altså ikke brukes som et bevis på at Gud går god for surrogati. Gud gjennomførte sin plan ved å “velsigne” den ufruktbare Sara (1. Mosebok 17,16).

Hege Ulstein gjør vel i aktualisere Bibelen, men da må hun sette seg bedre inn hva den sier. Juleevangeliet, som hun også avlegger et uærbødig besøk, er en god start.

Ha en velsignet julehøytid!                 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

Blog at WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: