Schindlers Dagen

Har avisdesigner Alexander Schindler grepet Dagen? Tja. Det var i alle fall godt at jeg ventet til andre dag med ny design før jeg satte meg ned for å gi mitt svar.

Torsdag 5. juni kom avisen Dagen med ny layout. Alle som har vært gjennom en slik prosess, vet at det er en viktig dag. Min bakgrunn for denne vurderingen er ni år som deskmedarbeider i Stavanger Aftenblad.

Førstesiden til en avis er uhyre viktig hva design angår, og her har man valgt å ta et ganske dramatisk grep. Den mest iøynefallende endringen er, slik også sjefredaktør Vebjørn Selbekk påpeker i sin leder samme dag, at den originale håndtegnede D-en i avishodet har fått en langt mer fremtredende plass (se før-bilde til venstre og nå til høyre). Det synes jeg er et godt grep. Avishodet er blitt tydeligere og finere, selv om det nå ikke lenger går over hele bredden (teksten fortsetter under bildene).

Avishode før    Avishode nå

Andre endringer på førstesiden (se før og nå bilder nedenfor) er at stolpen (en loddrett rekke med henvisninger til saker inne i avisen) er skiftet ut med et loft (plassen under, over eller, som her, ved siden av avishodet). En effekt av det er at det fort kan bli færre saker på førstesiden enn før, uten at det – slik jeg ser det – trenger å være veldig negativt. Loftet er imidlertid uvanlig høyt, noe som på den ene siden likevel kan gi plass til nesten like mange saker som med stolpe, men som på den andre siden stiller større krav til utforming for at det skal være vellykket (teksten fortsetter under bildene).

Forside før      Forside naa

Jeg har en tid visst at Dagen jobbet med ny layout og hadde store forventninger. Basert på disse kan jeg ikke si annet enn at jeg ble skuffet over slik førstesiden framsto første dag i ny drakt (bildet til høyre over). Problemet er selve oppslaget, altså mellom loftet og annonsen i bunnen (det vi kaller kjelleren). For dette var tamt! (Og nå snakker jeg altså ikke om saken om alkoholfri menighet, men om presentasjonen av den.) Bildet er lite (og helt uten reportasjepreg), tittelen på saken går over tre linjer, og det er mye tekst i henvisningen. Ifølge avisens egen beskrivelse skulle førstesiden ha blitt “mer fleksibel og tabloid”, men jeg så lite til det første dag. Hvor mener desken at øyet skal treffe når man ser på denne siden? Jeg ville ha ventet at Dagens redaksjon virkelig hadde forberedt en god bildesak til avdukingen av den nye drakten! Videre er det bare blitt plass til tre saker på siden mot fem dagen før i gammel design.

Men da jeg hentet inn avisen andre dag, ble jeg lettet (se bildet til høyre under): Her har man et godt bilde, med reportasjepreg, i oppslaget. Det hadde ikke gjort noe om fotografen hadde bedt Høysæter om å kikke opp, slik at det ble kontakt mellom leser og avisside, men likevel et betydelig framskritt fra dagen før. DETTE skulle ha vært dag 1, Vebjørn og alle dere andre! I tillegg fungerer loftet greit, og nå med fire saker. Fem saker på førstesiden er bare en færre enn før. Og øyet får hjelp til å finne oppslaget. Her ser man at det er forskjell på før, til venstre, og nå. (Teksten fortsetter under bildet.)

for og naa dag to

Blar vi oss inn i avisen, er det tydelig at skriftbildet er lysere og lettere, blant annet fordi man tør å bruke luft (altså tomrom) på en effektiv måte. Inntrykket blir mye mer lystbetont og moderne (se før, til venstre, og nå, under):

Side 2-3 for    Side 2-3 naa

Så har man lagt vekt på å seksjonere avisen tydeligere, blant annet ved at hver seksjon (stoffype) har fått sin egen farge (se øverst til høyre på bildet til høyre under). Det er bra! I stedet for å bruke prikken, kunne man kanskje bare ha lagt fargen inn i D-en, men man vil kanskje bevare D-en som rødfarget i folks bevissthet? Samtidig er det en tydelig prioritering på oppslaget (dobbeltsiden), og notiser og kortere saker er lagt ved siden av oppslaget (i stedet for under som ofte før, se bildet til venstre under), noe som gjør det lettere for leseren å holde sakene fra hverandre og navigere. Og redaksjonen gir tydelig beskjed om hva de vurderer som er den beste saken på sidene. Mange mindre saker gjør den store tydeligere, og det skapes dermed kontraster og dynamikk på sidene.

oppslag for   oppslag

 

 

– Andakten er flyttet til sistesiden for at den skal være enda mer synlig når avisen ligger på bordet, melder redaksjonen. Dette med å ligge på bordet er et interessant poeng, for her mener jeg at avisdesigner Alexander Schindler har unnlatt å gjøre bruk av en mulighet til å se første- og sistesiden i sammenheng, nettopp når avisen ligger utslått på bordet slik at disse to sidene vender opp (se bildet under).

Forste og siste

Å ha muligheten, når den sjeldne anledningen byr seg at man kan ha et bilde som starter på førstesiden, og med sitt utsnitt gir mening der, og avsluttes på sistesiden, er utrolig virkningsfullt layoutmessig. Men for at det skal kunne gjøres på en vellykket og elegant måte, må det være et grunnelement, for eksempel en gjennomgående strek i samme høyde eller en vignettstripe, som binder første- og sistesiden – og gjerne innsidene også, sammen. Den sammenbindende, gjennomgående effekten savner jeg i den nye designen.

Så er det også slik at en betydelig layout-endring som dette, burde ha vært ledsaget av større endringer i innholdet enn det vi ser konturene av foreløpig, eksempelvis nye spalter/spaltister eller andre redaksjonelle nysatsinger (jeg synes ikke at det at man ikke skal skjelne mellom innen- og utenriksstoff er et tilstrekkelig grep i så måte). Nå ser det mest ut som om det blir samme (gode, bevares) innhold, bare i ny innpakning. Det er en svakhet.

Ellers skulle det vært spennende å vite hvilke “konvensjoner i norsk avisflora” avisdesigner Alexander Schindler mener han har “løsrevet seg fra” i arbeidet med Dagen. Kanskje det er de tingene jeg har satt fingeren på?

Uansett; gratulerer med ny layout, 95-årige Dagen (for øvrig 20 år yngre enn bladet Sambåndet:-)

Advertisements

One thought on “Schindlers Dagen

Add yours

  1. Veldig god og interessant analyse! Enig i det meste, men jeg synes dessverre ikke noen av førstesidene hadde gode oppslagssaker. For traust og snilt, og samtidig ikke helt ukontroversielt heller.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

Blog at WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: