Ikke ta ansvaret fra dem

De er dumme, men de er ikke onde. De er ofre for et system som har ekskludert dem fra samfunnet. Det er derfor de følte at de ikke var en del av det og kunne angripe. Det er folk som lever her som fremmedgjorte, og vi har alle skyld i denne fremmedgjøringen.

Det sier en kvinne til den israelske avisen Haaretz dagen etter terrorangrepet i Paris. Avisen snakker med flere, og inntrykket er at de ikke er sinte.

Minst 129 personer (oppdatert til 132 søndag kveld) ble drept og over 300 skadet i sju ulike terrrorangrep i Paris fredag kveld (13.11.15). Terrorgruppa IS sier den står bak angrepene. Sju terrorister er drept, og fransk politi jakter på flere gjerningsmenn.

Utsagnet fra den administrativt ansatte i et teater i et av distriktene som ble rammet av ugjerningen, lyder så velment, så riktig og godt – så korrekt, for å bruke et litt belastet ord. Riktignok kaller hun ugjerningsmennene “dumme”, men ansvaret bærer de ikke, ifølge kvinnen, det er det “systemet” og “vi alle” som har. Igjen; det lyder så riktig og så godt.

I virkeligheten er det misforstått, nedlatende og tåkeleggende. Er det bedre å kalle noen for “dumme” enn for et offer?

Å si at noen er “dumme” karakteriserer bare den aktuelle personens grad av intellekt. Å kalle noen for et “offer” for noe, er å ta ansvaret – og dermed verdigheten – fra et menneske. Jeg vil påstå at det er langt verre.

Ifølge Haaretz er flertallet av innbyggerne i 11. distrikt venstreorienterte akademikere i 30-40-årene som tilhører middelklassen. De bor i et tolerant område, der migranter og minoriteter føler det trygt å gå omkring. Blant dem som har samlet seg dagen etter terrorangrepet, legger avisen merke til flere par av ulik “rase”. De strever med å forene angrepet på restaurantene og barene deres – der venner ble drept og såret – med det verdensbildet de har.

Det er ikke så rart at de har problemer med å forstå. For i den grad vi kan snakke om ironi i en slik sammenheng, er det dypt ironisk at terroren nettopp rammer et slikt område, og det er rett og slett ikke noe å skjønne. Islamistisk terror er uten “logikk”, uten mål og mening, vilkårlig og egoistisk ondskap.

Terroristene i den såkalte islamske staten (IS) har som nevnt tatt på seg ansvaret. La dem få beholde det – og la oss stille dem og håndlangerne deres til ansvar med alle tilgjengelige og lovlige midler, innen- som utenlands. Hvor lenge skal vi møte terroraksjoner med å relativisere, som den irske politikeren Mick Wallace på Twitter: “Fryktelig for ofrene, MEN (min uthevelse) hvor lenge skal Frankrike opprettholde sin rolle i militariseringen av planeten?” Er drapene i Paris dermed rettferdiggjort, Wallace? Skal vi, som kommentatoren Chris Graham nærmest gjør, glede oss over at “innbyggere i Vesten endelig (ja, han bruker faktisk det ordet) gis en liten smakebit av den konstante frykten som mennesker fra andre nasjoner har måttet utholde i flere generasjoner”? Er det slik, Graham, at en feil rettferdiggjør en annen?

Det er på tide at vi står opp for retten til å leve i det 21. århundre og ikke i det sjette. Det er på tide at vi forsvarer levesettet vårt og slutter med å unnskylde det. Det er på tide at vi sier og setter makt bak at de som ikke kan akseptere dette levesettet, får finne seg et annet sted å være. Her vil de ikke bli savnet. Eller er vi villig til å gi fra oss retten til å gå der vi vil, kle oss slik vi vil, tro på det vi vil, mene det vi vil og på annet vis uttrykke det vi vil (innenfor våre egne lovens grenser)? Det er dette som angripes, ikke symboler for staten.

Det vi nu står inför är företrädare för en ond ideologi. För dem är våldet inte ett medel – det är själva målet. En sådan motståndare kan demokratier inte böja sig för.

Det skrev den svenske avisen Expressen på lederplass i går. Jeg vil utfordre dem som måtte være uenig, til å ta ordet, gjerne i kommentarfeltet under denne bloggposten.

For hva er det de velmenende vil at vi skal forstå, og hvor mange terrorangrep – fra 11. september 2001 til 13. november 2015 – har forståelsen avverget? Hvilken innsikt er det vi mangler, som kan rettferdiggjøre den meningsløse volden? Hvor mange ganger skal vi måtte høre etter et angrep at politi og etterretningsvesen kjente til radikalisering av en eller flere av gjerningsmennene – uten å ha foretatt seg noe?

Med 18 års aldersgrense: Hvor lenge skal vi lulle oss i søvn på slakterbenken vi synes å ha satt opp for oss selv?

Bilde: Under terrorangrepet i Paris ble dødelige angrep rettet mot det inntil nylig jødiskeide konsertlokalet Bataclan (bildet) flere restauranter og stadionanlegget Stade de France. Her er Bataclan fotografert 11. januar 2015 da folk marsjerte mot terror etter angrepet mot Charlie Hebdo. Foto: Patrick Janicek/Wikipedia 

En versjon av denne bloggposten kan nå leses på Dagensdebatt.no

Les også: En meningsmakers bekjennelser

Advertisements

2 thoughts on “Ikke ta ansvaret fra dem

Add yours

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

Blog at WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: