Hard pakke

Sluttpakker har en skummel psykologi, mest for de som søker på dem.

I dag (mandag 25. januar) går fristen ut for å søke sluttpakke i Statoil. Siden 15. desember har 22.000 ansatte lidd valgets kval. Skal, skal ikke?

Selv søkte jeg – og fikk – sluttpakke fra Aftenbladet i desember 2012. Jeg kan derfor med en viss rimelighet hevde at jeg forstår de prosessene de Statoil-ansatte har vært gjennom.

Arild Henrik Steen er instituttdirektør ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I et intervju på Her og nå på NRK P1 15. desember i fjor gjorde han et poeng av at de ansatte ikke hadde fått tilbud om sluttpakke, men tilbud om å søke om sluttpakke. Det virket ikke som om reporteren forsto forskjellen, men den er der, og den er vesentlig. Det er her psykologien kommer inn.

Når sluttpakke-tilbudet først annonseres, kan man lett få den tanken at man tilfredsstiller ledelsen dersom man søker. Sjefene har vært så snille at de har fylt en ryggsekk med penger, og de ansatte som søker, gjør sin del av jobben og blir populære hos ledelsen.

Men realiteten er at sluttpakker er en minst like stor fordel for bedriftsledelsen som for den enkelte ansatte. I det nevnte radiointervjuet satte instituttdirektør Steen ord på dette på en utmerket måte. På spørsmål om hvorfor Statoil gikk så bredt ut, svarte Steen: «De gjør det for å kunne plukke blant dem som har den kompetansen og profilen som de trenger i framtiden. Hvis de kan få identifisert den andelen av ansatte som er svakest limt til organisasjonen, og kanskje har best alternative muligheter til å få seg jobb, kan de plukke blant dem, og det er gunstig.»

For det er rent faktisk dette som skjer når man har sendt inn en søknad om sluttpakke. Man sender et signal – og ikke nødvendigvis det man tror man har sendt. I stedet for å bli populær hos ledelsen, kan man få stempel på seg om å være lite dedikert, ja, nærmest illojal. Skulle man så besitte en kompetanse som gjør at man får søknaden sin avvist, kan man regne med å være ferdig i bedriften med tanke på avansement. Den innledende godfølelsen av å være uerstattelig kan fort kjølne.

For igjen å låne Steens ord: «Det er mer å betrakte som en utlysning (enn et tilbud, min anm.), og sånn sett får arbeidsgiver her ganske god informasjon og ganske godt grunnlag til å velge hvem som skal være med videre.»

Dette kom, etter mitt syn, skremmende klart til uttrykk i kommunikasjonen fra et annet selskap som skulle nedbemanne. Det ble framholdt at de som forlot selskapet med sluttpakke, skulle behandles med respekt. En tilsynelatende velment setning. Men hvorfor i alle verden skulle de som fikk innvilget sluttpakke, stå i fare for å miste respekt? Fordi de ikke var uunnværlige, og fordi de ikke var tett nok knyttet til selskapet. De lot seg kjøpe til å gå.

Jeg tror ikke noen kommer uberørt ut av en sluttpakkeprosess, verken de som søker, eller de som ikke søker. Enklest er det nok for dem som hadde tenkt å slutte uansett, og som nå kan få sluttpakken som en ren bonus.

«I det store og det hele tror jeg Statoil, utfra bedriftens interesse, har gjort et lurt grep her», avsluttet Arild Henrik Steen megetsigende det nevnte radiointervjuet 15. desember. Sluttpakker er ikke nødvendigvis det de gir seg ut for å være. Heller ikke i Statoil.

For ordens skyld; undertegnede gikk rett over i stilling som medieleder i Indremisjonsforbundet og redaktør for bladet Sambåndet

Først publisert i Stavanger Aftenblad 25.01.16

Foto: Statfjord A med Polymariner på Statfjord-feltet. Foto: Jarle Vines/Wikipedia

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

Create a free website or blog at WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: