Skip to content

Retten til liv er viktigst

June 14, 2017

Theresa Mays forslag for i større grad å forhindre terror, må vurderes seriøst. Det kan ikke være slik at menneskerettigheter er viktigere enn menneskeliv.

I en tale på et valgkamparrangement i Stoke-on-Trent 6. juni varslet britenes statsminister nye tiltak i kampen mot terror:

          Lengre fengselsstraffer for de som blir dømt for terrorhandlinger

          Å gjøre det enklere for myndighetene å deportere utenlandske terrormistenkte til «deres egne land»

          Å gjøre mer for å begrense bevegelsesfriheten til mennesker som er mistenkt for å være terrorister, når det er tilstrekkelig med bevis til å vite at de er en trussel, men ikke nok til å føre rettssak mot dem

Så la Theresa May til: «Dersom våre menneskerettighetslover hindrer oss i å gjøre dette, vil vi endre lovene slik at vi kan gjøre det.»

De fleste overskrifter som er blitt laget på bakgrunn av dette, går ut på at Theresa May vil «skrote menneskerettighetene», noe som etter min mening er en tendensiøs gjengivelse av det hun sa. Det er måten menneskerettighetene er implementert i britisk lov på, statsministeren snakket om. Som kjent tapte Mays konservative parti flertallet i parlamentet i valget 8. juni, og siste nytt nå er at May har måttet legge bort forslagene sine som ledd i regjeringsforhandlingene med det nordirske partiet DUP.

Jeg tror likevel at britenes statsminister har helt rett i at terrortrusselen må møtes med virkemidler som – om nødvendig – også innebærer å endre dagens lovverk. To dager før May kom på banen, engasjerte jeg meg i en diskusjon på mikrobloggtjenesten Twitter. Den skulle komme til å vare i omtrent et døgn. Utgangspunktet var en rekke tweets fra den britiske menneskerettsadvokaten Adam Wagner. Med bakgrunn i terroraksjonen i London 3. juni skrev han blant annet at «våre borgerrettigheter (civil liberties) er designet for dette (min oversettelse).

Det som må kunne sies å utløse debatten, var da jeg repliserte på følgende måte: «Problemet er at disse rettighetene ikke er designet med tanke på mennesker som gjennomfører terrorhandlinger ved å utnytte de samme rettighetene».

Budskapet mitt er i korte trekk at når vi har å gjøre med mennesker som ikke respekterer, ja, som regelrett forakter de prinsippene som vestlige samfunn er bygd på – menneskerettighetene inkludert – så må disse menneskene behandles på en annen måte enn folk som faktisk har en grunnleggende respekt og forståelse for samfunnsoppbygningen og menneskets verdi. I motsatt fall brytes respekten for menneskerettighetene ned. Vi kan ikke lenger akseptere at menneskeliv går tapt fordi terrorister benytter seg av – og beskyttes av – lover og regler til å ta livet av andre mennesker.

Eksempelvis brakte avisen the Daily Mail 12. juni en bemerkelsesverdig historie om en mann fra Jordan som er dømt i seks tiltalepunkter for å ha vært i besittelse av materiale som retten fant var knyttet til terrorisme. Siden han kom til Storbritannia i 2001 har han mottatt 253.000 pund i fri rettshjelp, og deler av disse pengene bruker han nå på å motsette seg myndighetenes ønske om å få ham deportert. Mannen hevder det vil være brudd på menneskerettighetene hans å bli deportert til Jordan, fordi han der står i fare for å bli torturert.

Samme dag som May holdt sin tale, meldte CNN, med kilder i britisk etterretning, at 27 år gamle Khuram Butt tidligere var identifisert som en sikkerhetstrussel og var del av en anti-terroretterforskning i 2015. Ifølge CNNs kilder ble Butt etterforsket som del av en offensiv med sikte på å oppløse og destabilisere al-Muhajiroun, en ekstremistgruppe i Storbritannia som støttet terrorgruppa IS. Britisk-pakistanske Anjem Choudary var gruppens leder, og gjennom hans kjennskap til britisk lov, kunne gruppen åpent spre propaganda og drive rekrutteringsvirksomhet for al Qaeda og IS på britiske gater og streder. Fordi de visste hvordan de skulle formulere seg innenfor lovverket, var det vanskelig å anklage dem for dette.

Britiske The Telegraph skrev 6. juni at selv om Khuram Butt sto på liste hos den britiske sikkerhetstjenesten MI5 som en potensiell jihadist, hadde han kunnet få seg jobb på undergrunnsbanen (skal ha blitt sagt opp i oktober for gjentatte ganger ikke å ha møtt på jobb). Avisen The Guardian meldte at Butt medvirket i en dokumentar på TV-kanalen Channel 4 kalt «Jihadistene i nabohuset» (min oversettelse) som ble sendt i fjor.

Også mistenkt nummer to, Rachid Redouane, skal ifølge Sky News 6. juni ha vært en tilhenger av gruppen al-Muhajiroun. Den tredje mistenkte, Youssef Zaghba, var blitt rapport til britiske og marokkanske myndigheter av italiensk etterretning etter at han i fjor vår forsøkte å reise til Syria.

Flere aviser siterer sikkerhetskilder på at det finnes 23.000 ytterliggående muslimer i Storbritannia, og at 3000 anses for å være radikaliserte. I øyeblikket er det 500 overvåkingsoperasjoner i gang mot personer og organisasjoner som mistenkes for å støtte eller forberede terror. Det er blitt innvendt mot Theresa Mays forslag at det heller er flere politifolks som trengs, og det er nok riktig. Men jeg er enig med statsministeren i at politiet og etterretningsvesenet også må få lover som gjør at de kan gripe inn mot mistenkte terrorister før selve handlingen er utført. For når alt kommer til alt er det én av menneskerettighetene som er viktigere enn alle de andre – retten til liv.

Bilde: London Bridge fotografert 6. september 2013. Kilde: Digital-Designs/Wikimedia Commons

Advertisements

From → Politikk, terror

Leave a Comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: