Løft blikket ditt, Hareide

Knut Arild Hareide bør bruke den skjermfrie helgen til å heve blikket – bort fra Sylvi Listhaugs Facebook-profil og eksempelvis over på Storbritannias lovgivning.

KrFs partileder bærer fram mot tirsdag ansvaret for Solberg-regjeringens skjebne på sine forholdsvis smale skuldre. Spørsmålet han, rett nok sammen med KrFs landsstyre, må ta stilling til, er om han og resten av KrFs stortingsgruppe skal stemme sammen med de øvrige opposisjonspartiene for mistillitsforslaget som partiet Rødt har reist mot justisminister Sylvi Listhaug (Frp).

Dersom vi forsøker å se hva saken handler om (som politikere ellers ofte vil at vi skal og som NRK-journalist Fredrik Solvang gjør et poeng av under)), er det hvordan Norge skal forholde seg til eksempelvis norske IS-krigere som er på vei “hjem”, og som kan utgjøre en alvorlig trussel mot det norske samfunnet. Dette og tilsvarende problemstillinger har jeg på denne bloggen vært opptatt av i flere år, og jeg håper virkelig at Hareide klarer å få bildet av sakens kjerne opp på netthinnen i løpet av helgens varslede skiturer.

Statsminister Erna Solberg har påpekt at det ikke er kutyme for å bruke mistillitsforslag på den måten som Rødt og andre opposisjonspartier nå vil gjøre. Ap-leder Jonas Gahr Støre, som er i ferd med å miste den betydelige respekten jeg har hatt for ham som person, velger å spøke med dette foran sine egne, i stedet for å ta innover seg det prinsipielle. På samme måte som det i en rettssal kun er det som bringes fram i retten, som dommerne kan legge vekt på, bør også Stortinget holde seg til det som sies i Stortinget.

Stortinget bør holde seg til det som sies i Stortinget

«Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», skrev altså Sylvi Listhaug på sin Facebook-profil før forrige helg. Skarpt? Ja. Usympatisk? Ja. Unyansert? Ja. Unødvendig ordbruk? Ja, det også. Direkte og fullstendig usant? Nei, det vil jeg ikke si.

Lovforslag

Det er et lovforslag fra regjeringen om å endre statsborgerloven som er utgangspunktet for hele saken, og her støtter jeg meg på Faktisk.no. Både Ap, Høyre, Frp, Sp og KrF støtter den ene delen av lovforslaget. Det går ut på at norske myndigheter skal kunne ta norsk statsborgerskap fra personer som er dømt for blant annet terrorhandlinger. Derimot stemte både Ap, Sp, SV og KrF imot den andre delen av forslaget, om at departementet – uten domstolsbehandling – skal kunne ta norsk statsborgerskap fra personer som har:

  • utvist framferd sterkt til skade for Norges vitale interesser (særlig landsforræderi som for eksempel spionasje) og som
  • truer grunnleggende nasjonale interesser. PST (Politiets sikkerhetstjeneste) skal vurdere dette.

Ifølge lovforslaget skal et slikt vedtak ikke kunne påklages, men den det gjelder, kan reise søksmål mot vedtaket på statens bekostning.

Flertallet i stortingskomiteen som behandlet forslaget (Ap, Sp, SV og KrF), har uttalt at “tap av statsborgerskap er et så inngripende tiltak at det bør avgjøres av domstolene”, og at domstolene “må foreta en forholdsmessighetsvurdering”. (Venstre har ikke medlemmer i den aktuelle komiteen, men er også imot regjeringens forslag på dette punktet.) Det er denne uttalelsen Listhaugs omstridte utspill må vurderes opp imot, kanskje særlig det at flertallet mener domstolene må vurdere om hvorvidt det eksempelvis en IS-kriger har gjort, er alvorlig nok til å miste statsborgerskapet. Det hører med at det uansett ikke handler om å gjøre noen statsløse, for loven gjelder folk som har dobbelt statsborgerskap.

Storbritannia

Ser vi på lovgivningen i et land som Storbritannia, har innenriksminister der for lengst muligheten til å frata folk deres britiske statsborgerskap dersom:

  • det vil være i offentlighetens interesse og ikke gjør personen statsløs
  • personen opprinnelig fikk statsborgerskap som følge av forfalskning eller feilaktig informasjon
  • personen har opptrådt på en måte som strider med landets vitale interesser, og innenriksministeren har grunn til å tro at personen kan bli borger av et annet land under dette landets lover.

“I offentlighetens interesse” (“conducive to the public good”) sikter til terrorisme, spionasje, alvorlig organisert kriminalitet og krigsforbrytelser. Etter kulepunkt to og tre kan man i britisk lov miste statsborgerskapet dersom man blir statsløs som følge av det.

En journalistisk undersøkelse som ble offentliggjort i desember 2013 (se lenken over), viste at antallet personer som mistet statsborgerskapet, økte betydelig i 2013, delvis på grunn av britiske borgere som dro som fremmedkrigere til Syria. Flesteparten av disse beslutningene ble tatt mens den aktuelle personen var i utlandet, noe som gjorde at de ikke kunne returnere. Selv om immigrasjonsminister James Brokenshire avviste at dette var en bevisst taktikk, vedgikk han at vedtakene i noen tilfeller “forhindret deres retur og reduserte risikoen for Storbritannia”.

Etter mitt syn må nettopp dette siste være en hovedsak for enhver regjering i terrorens tid. En person som kommer i en slik situasjon, har under britisk rett likevel rett til å anke beslutningen.

Å beskytte lovlydige borgere må etter mitt syn være en hovedsak for enhver regjering i terrorens tid

Kom Ap i møte

Jeg mener dette viser at også det mest ytterliggående forslaget fra regjeringen har paralleller i andre lands lovgivning. Jeg kan ikke se noen tilstrekkelig tungveidende grunner til at det ikke også skulle være akseptabelt for norske politikere.

De innvandringspolitiske talspersonene for henholdsvis Høyre og Frp, Kristin Ørmen Johnsen og Jon Engen-Helgheim, skriver da også i Dagen 14. mars at de “prøvde å imøtekomme Aps engstelse for at personer som er mistenkt for terror, ikke skal ivaretas. Men til og med et forslag fra oss om at regjeringen skulle utrede en ordning med rask domstolsbehandling av saker som gjelder tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, vil Ap ikke være med på.”

Advokat Jon Wessel-Aas skriver i et nyansert innlegg i Vårt Land 14. mars blant annet at den delen av lovforslaget som ble stemt ned, “dreier seg i utgangspunktet om en type inngrep som formelt sett typisk hører under forvaltningen (med eventuell etterfølgende domstolsprøving av vedtaket)”. Wessel-Aas er heller ikke uten innvendinger, men vurderer det som “legitimt – i alle fall juridisk – å mene det ene eller det andre” på den delen av lovforslaget som ble stemt ned. Han er uenig med Listhaugs uttrykksmåte i Facebook-posten. Men advokaten konkluderer likevel med at det er “dels feil, dels betydelig overdrevet, når flere fremstiller den delen av regjeringens forslag som ble nedstemt, som et åpenbart angrep på Grunnloven og rettsstaten.”

Både Hareide og resten av stortingsgruppen må konkludere med at det ikke er grunnlag for mistillit

Forsøker Knut Arild Hareide på denne bakgrunn å forstå hva det var som lå bak uttalelsen til Sylvi Listhaug, må både han og stortingsgruppen etter mitt syn konkludere med at det ikke er grunnlag for mistillit. Særlig ikke ettersom justisministeren, og det fra Stortingets talerstol, faktisk har beklaget ordbruken i den nå så famøse Facebook-posten. Hun har med andre ord gjort det som KrF ba henne om.

Foto av justisminister Sylvi Listhaug: Tore Sætre / Wikimedia

Advertisements

2 thoughts on “Løft blikket ditt, Hareide

Add yours

  1. Hjemvendte IS-terrorister (bruker ikke ordet krigere om IS) kan settes i varetekt evt. beslaglegge passet slik at de ikke kan reise ut før en rettssak.
    Når det gjelder statsborgerskap, så har vi vel nesten de samme lovene som Storbritannia.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

Create a free website or blog at WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: